Stress påvirker kanskje ikke alle på samme måte, men ingen av oss er immune. Vi opplever stress i en eller annen form alle sammen. Stress starter ofte i hodet med en bekymring eller frykt for noe, men påvirker hele kroppen. Her kan du lese litt om hva som skjer i kroppen vår når stressresponsen blir aktivert.

I mindre doser kan stress ha en positiv effekt ved å hjelpe deg å prestere og ta beslutninger eller ved å øke fokus og styrke. Blir stresset langvarig derimot, uten at vi får tilstrekkelig tid til å hente oss inn, kan det føre til en rekke helseplager.

‘Fight or flight’-responsen

Kroppen og hodet vårt skiller ikke mellom en reell og en tenkt situasjon, og de fysiske reaksjonene i kroppen er stort sett like uavhengig av stressfaktoren som utløser dem. Kroppen forbereder seg på det som kreves i en utfordrende situasjon. Nervesystemet vårt består av to deler, hvorav den ene delen ikke er viljestyrt. Den delen kalles det autonome nervesystemet, og kan enkelt forklares med gassen og bremsen på en bil.

Når vi blir stresset tråkker kroppen på gassen, og det oppstår en kaskade av fysiske reaksjoner som ofte betegnes som ‘fight or flight’-responsen. Det er en livsnødvendig og ønsket respons i situasjoner hvor den trengs. Gjennom aktivering av denne responsen  klarer vi å mobilisere nok krefter til å bekjempe den truende situasjonen. Den andre delen av det autonome nervesystemet fungerer  derimot som bremsen og kalles gjerne for ‘rest and digest’. Den delen dominerer når vi er i hvile og føler oss avslappet.

Utfordringen i vår travle hverdag er at alt for mange av oss kjører på høygir  med klampen i bånn.  Nervesystemet vårt har en fantastisk evne til å lære, men dessverre har det også evnen til å lære uønskede mønster. Jo mer vi er i “fight-flight” jo flinkere blir vi til å stresse, og kroppen vår kan bli værende i denne tilstanden uhensiktsmessig lenge.

Hva skjer i kroppen vår?

Vi skal nå se kort på hvordan stress kan påvirke noen områder i kroppen vår.

Nervesystemet

Nervesystemet frigjør slike hormoner som adrenalin og kortisol. Det får hjerterytmen, blodtrykket og blodsukkernivået til å øke, noe som setter oss i stand til å reagere raskt på farer. Når kroppen derimot er på vakt store deler av tiden, bruker vi nervesystemet i kroppen unødvendig mye. Dette vil kunne få oss til å føle oss urolig, rastløs og irritabel. Vi kan også oppleve at vi blir fortere sliten og har lite overskudd

Hormonsystemet

Kjertler i kroppen vår produserer hormonene adrenalin og kortisol. Disse hjelper kroppen å reagere i stressende situasjoner. Adrenalin er det stresshormonet som gir raskest effekt. Alle har nok kjent en skikkelig adrenalinboost noen ganger i livet.  Det er viktig for kroppen. Det har en sterk mental virkning ved at vi blir mer konsentrert og tør å gjøre ting som er utenfor komfortsonen.

Så har vi kortisol, det langtidsvirkende stresshormonet som produseres når adrenalin og noradrenalin ikke gir mer ønsket virkning. Kortisol demper betennelsesprosesser og kan moderere smertesignaler som sendes til hjernen. Det kan gjøre kroppen bedre i stand til å prestere. Ved kronisk stress vil økt kortisolnivå derimot virke motsatt. Kreftene du skulle ha til kamp og flukt mobiliseres ikke lenger, og du kan oppleve å bli trøtt og passiv. I stedet for å virke smertedehemmende vil det virke smertefremmende. Og vi vil kunne oppleve at det tar lenger tid enn normalt for sår og skader å tilheles.

Muskel- og skjelettsystemet

Musklene våre spenner seg for å beskytte oss og de indre organene våre mot skade. Ved vedvarende stress eller stress i situasjoner som egentlig ikke krever at musklene arbeider, vil de kunne føles anspente og vonde. Vi kjenner alle begrepet ‘å senke skuldrene’. Mange opplever at nakke og skuldre er et område det ofte setter seg i når vi blir stresset. Når kroppen bruker mye energi for å holde musklene gående og klare til innsats vil det kunne føre til at vi bli mer sliten og trøtt.

Hjerte- og karsystemet

Hjertet slår raskere og hardere for å få blodet til å strømme gjennom kroppen. Blodårer utvider seg eller trekker seg sammen for å lede blodet dit kroppen trenger det mest. Både puls og blodtrykk vil øke.  Hyppig eller vedvarende stress vil bidra til at hjertet jobber for hardt for lenge. Hjertebanken som skulle hjelpe hjertet å pumpe blod ut til musklene for at de skal kunne kjempe vil oppstå uten at det er noen fare i nærheten. Og forhøyet blodtrykk over tid øker risikoen for følgetilstander i hjerte- og karsystemet.

I tillegg til kroppens biologiske respons er stress forbundet med atferd som økt inntak av usunn . mat og alkohol, røyking og lite fysisk aktivitet. Dette er alle faktorer som øker risikoen for utvikling av plager knyttet til hjertet og blodårer.

Fordøyelsessystemet

Det er en nær forbindelse mellom hjernen og sentralnervesystemet og vår fordøyelse. Når vi er stresset øker sannsynligheten for å oppleve symptomer på irritabel tarm, slik som oppblåsthet, ubehag, smerter, kvalme, diaré og forstoppelse. Fordøyelsen vår blir forstyrret. Kroppen vår vil sette en del av våre fysiske funksjoner på vent når den opplever en situasjon hvor den gjør seg klar til kamp eller flukt. Det vil for eksempel være behov for større blodtilførsel til musklene enn til fordøyelsen, og aktiviteten i tarmene reduseres. Stress over tid kan derfor føre til at fordøyelsen oppleves som treg og nedsatt matlyst.

Stress kan også påvirke oss til å spise mer eller annerledes enn vi normalt gjør. Forhøyet nivå av kortisol i blodet og et redusert nivå av serotonin i hjernen bidrar til at vi føler behov for matvarer med høyt innhold av sukker, fett og salt. Hvor mange ganger har du sett en stresset person knaske på brokkoli?  Sannsynligheten er større for at vi velger noe som gir umiddelbare tilgang på energi og kortvarig belønning i hormonsystemet vårt.

I stressende situasjoner øker leveren blodsukkernivået for å gi oss mer tilgjengelig energi møtet med utfordringer. Ved vedvarende stress kan blodsukkernivået bli liggende for høyt fordi kroppen ikke klarer å bryte ned det ekstra sukkeret det ikke er behov for. Dette kan øke risikoen for utvikling av diabetes type 2.

Stress i hverdagen

Alle de fysiologiske endringene som skjer i kroppen når det sympatiske nervesystemet vårt aktiviseres har en  hensikt og er del av et imponerende finsmurt maskineri. Mens en og annen annen stressrespons er normal og til og med sunn, er pågående og konstant stress ikke sunt. Ekstra stresshormoner blir frigitt i kroppen for ofte. Kroppens stressrespons kommer i ubalanse og skrus ikke av. I en hektisk hverdag blir mange av oss stresset i situasjoner som ikke krever de fysiske ressursene kroppen vår mobiliserer, som for eksempel kø i trafikken, en kommende deadline, en krevende sjef eller bekymringer for framtiden. Klarer vi å bli bevisst dette kan vi ta steg for å håndtere stress vi opplever i bilen, i kontorstolen, ja til og med i sofaen. Og redusere de negative effektene av dette.

Les mer:

Stress og akupunktur

Pust litt roligere og litt dypere – hvorfor?

Når den emosjonelle ryggsekken blir tung