Vondt i ryggen?
De aller fleste av oss vil oppleve å få ryggsmerter minst én gang i løpet av livet. Til enhver tid regnes det med at 15 prosent av befolkningen har vondt i ryggen. Ryggsmerter kan være svært plagsomt. Selv om det er relativt vanlig kan en smerteperiode oppleves svært tung og slitsom og redusere livskvaliteten betraktaktelig.
Hvorfor får vi vondt i ryggen?
I de fleste tilfeller kan vi ikke slå nøyaktig fast hvor smertene kommer fra eller hvordan de oppstår. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke. Som oftest dreier det seg heldigvis om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago (latin: smerter i korsryggen), kink eller hekseskudd. Det er gjerne strukturer i selve ryggen som strekk i en muskel, spenning i et ledd og strekk i en sene eller ligament som gir smertesymptomene. For å være på den sikre siden spenner muskulaturen i ryggen seg for å beskytte skadeområdet og sørge for at det blir holdt i ro. Det kan gjøre svært vondt.
Noen opplever utstrålende smerter som strekker seg fra setet og forbi kneet som skyldes trykk på en nerverot i ryggen, oftest på grunn av prolaps eller trange forhold i nerverotkanalen. Da tar det gjerne lenger tid å bli smertefri.
Røde flagg å være oppmerksom på
Vond rygg skyldes sjelden alvorlig sykdom, men i ca 5% av tilfellene er det en alvorligere tilstand som ligger bak. Du bør oppsøke hjelp hvis:
- Du føler deg utrygg på hva det kan være.
- Smertene er veldig sterke.
- Du har nedsatt muskelkraft i lår, legg eller fot.
- Du har hatt et ufrivillig vekttap, feber eller dårlig almenntilstand.
- Du har mye vondt etter å ha skadet ryggen i en ulykke.
Du bør umiddelbart søke legehjelp dersom du får problemer med vannlatingen eller avføringen, blir nummen i underlivet eller har problemer med å gå.
Bevegelse gjør godt for ryggen – også når den er vond
Ryggen leges best og raskest ved at du er i normal og variert aktivitet. Dette innebærer at du bør ligge minst mulig. Det ble tidligere anbefalt å holde sengen ved ryggsmerter, men det er lite hensiktsmessig. Etter et par dager stivner leddene, noe som gjør det vanskeligere og mer smertefullt å bevege ryggen. Ved lengre sengeleie blir musklene svakere og gir derved dårligere støtte til ryggsøylen. Det kan over tid forverre smertene.
Noen ganger kan smertene være så sterke at det er nødvendig å ligge for å dempe dem. Da er stikkordet variasjon. Forsøk å veksle med å være så mye i bevegelse som du klarer og å hvile. Å være i aktivitet kan bety å gå, strekke seg eller bøye seg. Hvile kan være å ligge eller sitte mellom aktivitetene. Mange erfarer at det å sitte for lenge av gangen forverrer smertene.
Er det første gang du har ryggsmerter kan det føles skummelt å bevege seg fordi det gjør vondt og er ubehagelig. Da er det greit å være klar over at smertene ikke er skadelige eller farlige, og for mange gjør det godt å ha noe annet å tenke på. Det er best å unngå tunge løft, vridninger og bøyning av ryggenDet er av stor betydning at man forsøker å være optimistisk, har tro på at dette kommer til å gå bra og at det ikke er farlig. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer det kroppens evne til å lege seg selv.
Varme kan gi god lindring
Varme gir lokal temperaturstigning og økt blodgjennomstrømning til vev, noe som kan hjelpe med å løse opp harde muskler og spenninger. Dette kan bidra til å lindre smerter, og bedre bevegeligheten i muskler og ledd. Det er flere fordeler med varmebehandling. Effekten er som regel rask og lokal, og siden man kun påfører varme er det lite fare for skader eller bivirkninger. Det er som regel også behagelig og avslappende. I tillegg er det en behandling som kan både brukes alene eller sammen med legemidler. Dersom smerten skyldes en betennelse, skal varmebehandling ikke benyttes.
Sov godt
Å få nok søvn forbedrer kroppsfunksjonene og er en god måte å redusere ryggsmerter på. God hvile vil hjelpe kroppen din til å beholde mer energi og være mer avslappet. Samtidig kan ryggsmerter gjøre det utfordrende for deg å få en god natts søvn. Det kan lett føles overveldende å ikke kunne legge seg i den soveposisjonen du vanligvis gjør. Hvis denne posisjonen gjør vondt kan det være en fordel å forsøke å tilrettelegge for kroppen best mulig.
Å finne en god liggestilling som avlaster er viktig. Ligger du på ryggen er det lurt å passe på å ikke ha for stor belastning på knær og hofter. Legger du en pute eller et sammenrullet teppe under knærne for avlastning tippes bekkenet bakover, korsryggen rettes ut og det vil redusere den lokale irritasjonen.
Liker du å ligge på siden er det lurt å legge den samme puten mellom knærne for å avlaste rygg, bekken og hofteparti. De fleste som ligger på siden trekker opp det ene benet og tipper framover. Da får ryggsøylen en vridning som gir stor belastning i korsrygg og bekken. Polstringen fra puten gjør at du ligger mer med knærne oppå hverandre , ikke tipper framover og belastningen blir mindre.
Akupunktur og ryggsmerter
De fleste ryggplager går over av seg selv, men dersom det er svært smertefullt eller langvarige, kan det være greit å få hjelp av profesjonelle terapeuter. Akupunktur kan dempe smerte, redusere betennelse og øke bevegeligheten. Akupunktur er nevnt i våre nasjonale, kliniske retningslinjer som en evidensbasert behandling ved langvarige, uspesifikke korsryggsmerter. Ved å lindre smertene blir det lettere å holde seg aktiv og bruke kroppen riktig, slik at tilhelingen skjer fortere.
Erfaringsmessig er det ofte en kombinasjon av flere tiltak som hjelper deg å bli bedre når ryggen gjør vondt. En gjennomgang av din situasjon gir muligheten til å gjøre en individuell vurdering av hvilke faktorer som påvirker dine smerter og adressere disse i tillegg til selve behandlingen.
Vi erfarer at i det lange løp er det en kombinasjon av flere tiltak som holder deg fri fra ryggplager. Det nyttig med en individuell vurdering av hvilke faktorer som påvirker ryggsmerte hos den enkelte og forsøke å adressere dem i tillegg til selve behandlingen.
Les mer:
Gode råd når jobben flytter inn hjemme