‘Små føtter setter også spor’
Gleden og forventningen som vekkes på innsiden i det to streker fra graviditetstesten lyser mot deg. Vissheten om at framtiden for alltid er forandret. At noe skal gå galt er ikke i tankene. Eller så er det akkurat det du frykter hele tiden. Dessverre opplever enkelte å miste tidlig i svangerskapet, og må takle savnet etter det som var så inderlig ønsket.
Spontanabort – den ensomme sorgen
Mange kvinner og par opplever et svangerskapsavbrudd i løpet av livet, og noen opptil flere ganger. De fleste spontanaborter skjer i løpet av de første tolv ukene av svangerskapet. Dette er de ukene der graviditeten ofte holdes hemmelig og snakkes minst om. I tillegg er den enda ikke synlig for omverden. Ulempen ved å ikke snakke om graviditeten fra starten av er at det ikke er så mange som er innvidd i det som skjer, og at sorgen over å miste blir noe kvinnen og hennes partner opplever i tosomhet.
Selv om spontanabort er relativt vanlig er det like fullt vondt og sårt. Spontanabort kan være en smertefull og skremmende opplevelse i seg selv. I tilegg kan den også være forbundet med stor grad av sorg, selvbebreidelse, skam, hemmelighold og ensomhet. Sorgen over et ufødt barn er gjerne ikke like bunnløs som sorgen over et nyfødt barn, men den er høyst virkelig. Annerledes, men beinhard. Det er ikke bare sorgen ver det som har skjedd, men kanskje først og fremst sorgen over det som ikke ble – barnegråten som skulle fylle hverdagen blir erstattet av fortvilelse og stillhet.
Hvis kvinnen har opplevd flere spontanaborter etter hverandre, kan også sorgen bli forsterket av at håpet om å skulle bli foreldre reduseres for hver gang. Å ramle til bakken igjen når du endelig har stablet deg opp i knestående er en tøff opplevelse.
Hvem er jeg og og hvem er vi nå?
Den psykiske påkjenningen det er å gå gjennom en spontanabort kan erfares veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Sorgen kan være veldig kroppslig. Du kan føle du har mistet den du var før graviditen. Ditt eget speilbilde blir en påminnelse om hva som er skjedd og det du har mistet. En spontanabort medfører også gjerne fysiske symptomer, og både smerter og andre plager vil kunne erfares som ekstra plagsomme fordi de er så tett knyttet til tapet av en baby.
Å være partner og par er også tøft i en slik prosess. Det er kvinnen som har bært barnet i kroppen, men begge bærer tapet og savnet. Det er knyttet mange forventninger og framtidsdrømmer til det å få barn, og en spontanabort viser plutselig sårbarheten i livet på en måte mange kanskje ikke har opplevd før. Begge kan føle seg fanget i en følelse av å ha mistet både den man var før graviditeten og den man trodde man skulle bli om kort tid. Vær romslige og rause med dere selv og hverandre, Sorg er sterke krefter som kan gjøre det vanskelig å se utover seg selv.
Usikkerhet og bekymring følger også gjerne i kjølvannet av en spontanabort. Det kan være bekymring for ikke å kunne får barn, redsel for at noe er ‘galt’ med kvinnen og andre lignende tanker som kan gi en ekstra belastning. Det kan føles urettferdig at alle rundt tilsynelatende lever sine perfekte liv. Noen trekker seg tilbake sosialt fordi de er engstelig for at andre ikke vil være med dem siden de ikke hr barn, og dermed ikke lever det samme livet som mange av vennene.
Å snakke med andre
Ettersom spontanabort er relativt vanlig og for mange skjer tidlig i svangerskapet kan det for mennesker som ikke har opplevd det være vanskelig å sette seg inn i situasjonen til dem som gjennomlever den. I situasjonen trenger man først og fremst bekreftelse på at det er naturlig å være lei seg. Håp og oppmuntring kan komme senere.
Noen trenger å snakke om det som har skjedd mange ganger over tid, mens for andre er behovet annerledes. Det finnes mange mennesker som gjerne vil være til hjelp og støtte for andre, men det er ikke alltid så lett å vite hva noen i sorg trenger. Hvis man klarer å si ifra om hva man trenger, vil det være lettere for andre å gi riktig støtte. Det er ikke alltid så lett, og det er ikke sikkert man vet det helt selv, men da kan det være greit å si akkurat dét. Ved å prate om det gjør du deg tilgjengelig for støtte. Hvis du deler noe om hvordan du opplevde dette så har andre muligheten for å kunne være der for deg.
For noen er det eneste som oppleves å hjelpe å snakke med andre som har opplevd og gått gjennom det samme. Her kan fellesskap med fremmede personer på internett som deler sin personlig historie om hvordan det har føltes for dem gi trøst. Å møte andre som kan si noe om at jeg vet hvordan du har det, jeg har vært der selv, jeg kjenner igjen det du snakker om n. Du får normalisert tanker og følelser som du ikke tør å si til andre.
Stiftelsen Amathea en landsdekkende gratis helsetjeneste som tilbyr veiledning og oppfølging av kvinner, menn og par med ambivalens i et svangerskap, og samtaler etter abort (www.amathea.no).
Les mer: