Pust litt roligere og litt dypere – hvorfor?
I løpet av livet puster en gjennomsnittlig person 500 000 000 ganger, det vil si 20 000 ganger i døgnet. Likevel reflekterer de fleste av oss ikke over at vi puster. Det finnes gode grunner til at vi bør ha et mer bevisst forhold til pusten vår. Hvordan vi puster påvirker hele kroppen vår og alle kroppsdeler. Og det kan gi oss mer ro, glede og energi i hverdagen.
Å puste er det første vi gjør når vi blir født og det er egentlig det siste vi gjør før vi dør. Pusten har derfor en sentral rolle i tilværelsen vår hele livet. Og den skiller seg fra andre automatiske kroppslige funksjoner vi har fordi vi kan bevisst ta kontroll over den. Og når vi tar kontroll over pusten så kan vi våre med på å påvirke kroppen vår i stor grad
Hva er egentlig pusten og hva gjør den?
Når vi puster så passerer luft gjennom nesen eller munnen, ned gjennom luftrøret til bronkiene våre. Bronkiene deler seg videre i bronkioler og ender i alveoler. Alveolene er små blærer som vi har flest av nederst i lunge. Det er her utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom luften og blodet skjer. Når vi puster inn fylles alveolene med luft og oksygen byttes med karbondioksid. Blodcellene tar opp oksygen fra de små blodårene i alveolene, samtidig som karbondioksid frigis til lungene fra venene. Oksygenrikt blod fraktes til hjertet, hvor det pumpes videre ut til kroppen der det trengs.
Diafragma er en kuppelformet muskel som sitter rett under lungene. Den kalles gjerne for mellomgulvet. Når vi puster inn, flater den ut og beveger seg nedover slik at lungene kan utvide seg, og når vi puster ut stiger den opp og lar lungene tømme seg. Diafragma har en viktig funksjon for at vi skal få puste slik vi gjør.
Hvorfor spiller det en rolle at vi puster dypt nok?
Om du har sett et spedbarn puste, har du kanskje lagt merke til at magen beveger seg opp og ned når det puster? Etter de første årene er det mange av oss som mister denne naturlige måten å puste på. Mange av oss puster overfladisk og grunner med øvre del av lungene i brystregionen. Da vil ikke luften gå helt ned i nedre del av lungene. Da får vi ikke inn like mye oksygen per pust, og mindre oksygen blir transportert ut i kroppen via blodet.
Hvis vi ikke puster dypt nok, klarer vi sannsynligvis bare å bruke en liten del av lungekapasiteten vår. Dette fører til at vi må ta flere innpustinger enn vi trenger. Hvert åndedrett vi tar, er en energikrevende prosess, så ved å puste mer effektivt kan vi både spare energi og øke lungekapasiteten vår. Puster vi overfladisk kan det aktivere stressresponsen i kroppen vår gjennom det sympatiske nervesystemet. Hvis vi puster helt ned i lungene og virkelig fyller de opp så kan hjerterytmen reduseres, blodtrykket stabiliseres/senkes og hele kroppen roes ned.
Dyp pust påvirker også den 10. hjernenerven – vagusnerven. Den går rett fra hjernen og ned i buken og er direkte koblet til alle de største organene i kroppen vår. Hjernen sender signaler ned til organene og organene sender også signaler tilbake til hjernen. Puster vi dypt og rolig stimulerer vi denne nerven og påvirker det parasympatiske nervesystemet som er aktivisert når vi er avslappet og hviler.
Bedre pust gir mindre stress og smerter
Når vi er stresset eller må takle vanskelige følelser er det helt vanlig å puste fortere og mer overfladisk. Er pusten vår rask og overfladisk over tid vil det belaste muskulaturen vår slik at vi kan oppleve spenninger og etter hvert smerter i muskler, nakke og mage. Gjennom å jobbe bevisst med pusten vr kan vi skape en fysisk avspenning som gir kroppens muskler en nødvendig og velfortjent pause. Når vi puster sakte og dypt så forteller vi kroppen at vi har det bra, at her er det trygt å være og kroppen vår kommer i en annen modus.
Det er ikke gjort over natten å endre et pustemønster vi har innarbeidet over lang tid. Vi kan likevel forsøke å bli mer oppmerksom på vår egen pust. Prøv å kjenn etter hvordan du puster i ulike situasjoner. Kan du kjenne pustebevegelse i magen? Eller puster du mest i brystet? Normal pustefrekvens er mellom 12 og 16 pust i minuttet. Reduserer vi frekvensen til en jevn rytme på 5 til 7 pust i minuttet i noen minutter aktiviserer vi vagusnerven og reduserer stress og spenninger. Ha gjerne et lenger utpust enn innpust.
Bevisst pust er et godt verktøy for å fungere bedre både kroppslig og følelsesmessig. Og så er det tilgjengelig for alle og kan gjøres hvor som helst.
Les mer